Hilsen fra Malawi

Hallo igjen kjære venner og bekjente. Jeg sitter nå på en strand i Malawi og skriver mitt blogginnlegg. Jeg håper det står godt til med dere i Norge. Her ligger temperaturene rundt 35 grader. Det viser seg at jeg er på ett av de varmeste stedene i Malawi. Dette er litt uvant må jeg erkjenne. Videre vil jeg fortelle litt om hva jeg har opplevd til nå.

Jeg fløy fra Stavanger lufthavn på lørdag 4. september. Jeg sa da farvel til min familie og mine nærmeste venner. Det var litt rart å reise fra alle. Spesielt mine foreldre. Mamma sa farvel hjemme før jeg reiste, mens pappa og Lasse sa farvel på flyplassen.

Jeg ankom Frankfurt i god form. Jeg ventet der i 7 timer. Der fikk jeg lest og tenkt en del. Tenkt på hva jeg skulle møte og på hva jeg har forlatt. Etter langt om lenge og lenger enn langt kom tiden da vi skulle reise. Jeg, 4 tyske jenter og vår tyske mentor stod klar ved gaten. Vi skulle reise til Addis Abeba først. Der skulle vi vente en time eller to på flyet til Malawi. Etter mine to første steg på afrikansk jord spyr jeg. Det var nesten for ekstremt til ikke å le, men jeg klarte å la være. Resten av dagen var jeg ganske vond i magen. Flyet til Lilongwe tok ikke lange tiden så jeg klarte meg greit nok. Når vi ankom Lilongwe skulle vi bare vente på bagasjen for å så reise inn til sentrum hvor vi skulle være i en uke for å lære litt chichewa. Det er språket de snakker her i Malawi, en del snakker engelsk men absolutt ikke alle. Bagasjen viste seg og ikke å være tilstedet på flyet vårt. Dermed reiste vi inn til sentrum kun med håndsbagasje. Vi ankom baptistseminaret som vi skulle sove på i 16.00 tiden. Det virket som et hyggelig sted, litt dårligere enn i Norge, men alt i alt ganske greit.

Dagen etter startet vi med språktimene. I starten gikk det meget sakte, men etter hvert lærte vi oss noe. Det eneste irritasjonsmomentet var at jeg ikke var helt frisk enda. Samtidig viste det seg at vi bare lærte ord i timene. Ingenting om oppbygning. Dette gjorde ting enda mer komplisert. Jeg prøvde å lære litt mer på egenhånd, men mye ble det ikke.

Videre i uken lærte vi mer og mer og ble litt kjent med byen. Uansett hvor du gikk skrek folk Msungu, Msungu. Dette betyr hvit person. Jeg har ikke ansett meg som så veldig hvit. Det har alltid vært Fredrik som har vært den personen, men her er det annerledes. Vi så litt av markedet og litt forskjellig.

Når mandagen kom var det reisetid igjen. Det var litt trist. Nå hadde vi blitt vandt til hvordan ting var og blitt bedre kjent med hverandre. I tillegg hadde vi begynt å få litt kontakt med folkene som studerte på seminaret. De var fra hele landet og de fleste skulle avslutte sine studier rett etter vi hadde reist.

Reisen min var på drøye halvannen time. Det var ikke særlig langt. Jeg ble hentet av min host som heter Margaret. Hun er en 60 år gammel dame som bor rett ved siden av sykehuset. Hun virket veldig hyggelig og vi snakket nesten hele tiden mens vi kjørte.

Nå ser jeg at tiden løper fra meg. Sykkeltaxien min kommer snart. Sykkeltaxi her er følgene: Du sitter på bagasjebrettet og en eller annen ung mann sykler deg til stedet du skal. Meget spesielt. Jeg laster opp bilder senere. Snakkes senere folkens